Etter at jeg var min første tur i Flåm for omtrent 7 år siden, har denne plassen fått en stor plass i mitt hjerte.Med sin flotte fjord (Nærøyfjorden) og dype daler, faller jeg fort til ro i kropp og sjel da bilen blir parkert og stillheten senker seg.
På en av mine turer innover Flåmsdalen, fant jeg denne stien dere ser her til venstre. Her tror jeg ikke det har gått andre en hjort og en og annen saueflokk siste 10-15 årene. Jeg har aldri møtt et eneste menneske de gangene jeg har gått her, og det tror jeg er litt av det gode som kan trekkes frem ved disse turene, ikke det at jeg har noe imot andre fotturister. Men ikke langt unna ligger Rallarvegen som er tungt trafikert av sykler og gående, spesielt sommerstid. Innimellom åpner terrenget seg såpass at jeg kan skue bort på turister som kommer i klynger nedover veien.
Da er det godt å kunne sette seg ned med en kaffekopp og vite at disse menneskene ikke vet at hverken jeg eller turistene vet at vi finnes.
Under kan dere se et bilde fra Kjosfossen som er et pent skue både for turister på Rallarvegen og på Flomsbana http://www.flaamsbana.no/
Våren 2007 var det en enorm vannføring i denne fossen, og lyden av store mengder med vann var en god og mediterende lyd som virket søvndyssende på seine kvelder da det var på tide å krype til køys.
Her ser dere et av de stille partiene av elven som starter helt på Finse. Dette vannet er bredvann som er så rent at det er en fryd å drikke.
I denne kulpen dro jeg på siste tur en ørret på 450 gram. Det er stort til å være i denne kulpen, hvor jeg kun har fått småfisk før.
Her har jeg tatt med min bedre halvdel på en tur for å plukke litt stein til akvariet hjemme, Hun og synes dette stedet var kjempefint og nyter den fine naturen og stillheten dette stedet gir oss.
